
Den siste uken har Theo sovet veldig dårlig. Han legger seg greit nok, men våkner mange mange ganger. Før våknet han gjerne bare én gang, men nå våkner mye oftere. I natt våknet han hver time fra kl 23 og frem til kl 03. For så å våkne igjen kl 06.15. Jeg har prøvd å bysse, synge, stryke, bære...men det eneste som hjelper er pupp. Han spiser en stund, for så å sovne igjen. Ganske slitsomt med andre ord. Han spiser ikke så mye annet enn morsmelk enda, smaker litt på grøt og puréer, men det er ikke mye. Så kanskje han faktisk er sulten om natten...men han kan umulig trenge mat hver time! Så hva gjør man? Jeg er ikke tilhenger av å Ferber-metoden, der man skal lære barne å sovne på egenhånd ved å la dem gråte... Gråtekurer av forskjellige slag er rett og slett ikke noe jeg føler er riktig. Barn trenger kjærlighet og omsorg, og et lite barn vil ikke forstå hvorfor det må gråte seg i søvn. Gråt fremkaller stresshormoner, og gjør barnet urolig. Hva kan være bra med det? Ja, kanskje barnet lærer seg å sovne på egenhånd til slutt, men til hvilken pris? I tillegg begynner man igjen på null hvis noe skulle bryte rutinen. Nei takk!
Jeg har lest litt, deriblant en bok som heter "Sove uten gråt". Boken er så som så, men har likevel noen interessante poeng. Man kan gradvis lære barnet til å sovne på egenhånd, ved små enkle grep. Men dette må gjøres litt og litt! Tålmodighet er vel et nøkkelord her. Gode leggerutiner er jo heller ikke noe å kimse av! Og dette skal foregå uten gråt...Det er viktig. Om det virker? Hvem vet. Men det er iallefall et alternativ til gråtekurer!
Theo var flink til å sovne uten pupp, og han sov lengre økter. Hva som har gjort at dette har forandret seg, vet jeg ikke, men jeg håper og tror det kun er for en periode. I mellomtiden drømmer jeg om søvn og prøver å gradvis avvenne ham fra å måtte ha pupp alt for mange ganger pr. natt og å holde på leggerutinene vi har opparbeidet oss. Så sove uten gråt? Ja!